Due diligence: Veiledning for gründere

Å finne en investor er utfordrende. Å overtale vedkommende til å investere i oppstarten din er enda vanskeligere. Men det mest utfordrende er å faktisk få avtalen i boks. Hvorfor? Fordi før en investor gir fra seg pengene sine, vil han vite alt det er å vite om virksomheten din.

Denne prosessen, hvor investoren forsøker å samle så mye informasjon som mulig om virksomheten før investering, kalles due diligence, og det utgjør en essensiell del av enhver investeringsavtale.

Hva er due diligence?

Due diligence er en undersøkelse eller gjennomgang av en potensiell investering eller et produkt for å bekrefte alle fakta, som gjennomgang av økonomiske opplysninger, kontrakter, produkter og tjenester og andre juridiske dokumenter.

I oppstartsverdenen utføres due diligence vanligvis av investorer, som regel venturekapitalselskaper, for å bekrefte påstandene som er gjort av oppstarten og få en bedre forståelse av virksomheten, teamet, teknologien, markedsmulighetene og konkurranselandskapet.

Målet med due diligence er å minimere investeringsrisikoen for investoren ved å hjelpe ham med å ta en informert beslutning, samt bedre forstå den potensielle investeringen.

Hvorfor gjennomføres due diligence?

Gründere prøver å imponere investorer ved å bruke ulike markedsføringstaktikker og gjøre dristige påstander om virksomheten sin. Investorer gjennomfører due diligence for å bekrefte disse påstandene og få et klart bilde av selskapet før de investerer.

Det er en systematisk måte å samle all informasjon om selskapet på, slik at investorer kan identifisere eventuelle røde flagg eller potensielle problemer som kan påvirke beslutningen om å investere.

Disse potensielle problemene kan være alt fra økonomiske uregelmessigheter til juridiske utfordringer, og det er jobben til investorens juridiske og økonomiske team å avdekke dem under due diligence-prosessen.

Med enkle ord er due diligence å involvere eksperter for å granske oppstarten og få svar på følgende spørsmål:

• Hva er de potensielle avkastningen for denne investeringen?
• Er dette riktig tidspunkt å investere i denne oppstarten?
• Hvilke potensielle problemer eller risikoer er knyttet til denne investeringen?
• Kan disse problemene eller risikoene reduseres?
• Har selskapet vært ærlig og gjennomsiktig om virksomheten sin?
• Overholder selskapet alle juridiske og regulatoriske krav?
• Eier selskapet all immateriell eiendom (IP) knyttet til produktene og tjenestene sine?
• Hvilke vekstmuligheter har selskapet
• Hvordan ser markedet ut for selskapets produkter og tjenester
• Vurdering av teamet til selskapet

Hvordan utføres due diligence?

Due diligence utføres vanligvis i to trinn: informasjonssamling og informasjonsanalyse.

Informasjonssamling

Dette er det første trinnet i due diligence-prosessen, og det innebærer å samle all relevant informasjon om oppstarten. Denne informasjonen kan deles inn i finansielle, juridiske og forretningsmessige kategorier.

Finansiell informasjon

Dette inkluderer alle oppstartens økonomiske uttalelser, som balanse, resultatregnskap, kontantstrømoppstilling osv. Investorens team vil også se på skatteregnskap og andre økonomiske dokumenter for å bedre forstå oppstartens økonomiske helse.

Denne øvelsen tar sikte på å forstå oppstartens historiske ytelse og forutsi fremtidige kontantbehov.

Juridisk informasjon

Investorer vil også vite om alle oppstartens juridiske avtaler, som kontrakter, leieavtaler, lisenser osv. De vil også vite om pågående søksmål eller tvister.

Investorens team gransker også grunnleggerens personlige juridiske historie sammen med tidligere forretningsforetak.

Forretningsinformasjon

Dette inkluderer informasjon om oppstartens forretningsmodell, produkter, kunder, markedsmulighet, konkurranselandskap osv. Investorens team vil også vite om medgründerne, ledelsesteamet og deres erfaring i bransjen.

Metoder brukt for a samle informasjon

Vanligvis samler investorteamet denne informasjonen ved hjelp av følgende metoder:

1. Kundesamtaler: Noen samtaler blir gjort til oppstartens kunder for å få tilbakemelding om produktene og tjenestene.
2. Leverandørsamtaler: Stilling av spørsmål til leverandørene for å få en idé om oppstartens forretningsdrift.
3. Ledelsesintervjuer: En-til-en-møter med oppstartens ledelsesteam for å forstå deres visjon og strategi.
4. Dyp finansiell gjennomgang: En grundig analyse av alle økonomiske uttalelser for å identifisere eventuelle røde flagg. Disse uttalelsene inkluderer, men er ikke begrenset til, balansen, resultatregnskapet, kontantstrømoppstillingen osv.
5. Bransjeforskning: Forskning om den spesifikke bransjen der oppstarten opererer. Finne ut trendene, mulighetene og truslene i den bransjen.
6. Konkurrentanalyse: En studie av oppstartens konkurrenter for å forstå markedsmuligheten.
7. Produktfremvisninger: Sjekke ut oppstartens produkter for å bedre forstå teknologien. Teamet kan også involvere spesialister for å få en ekspertvurdering av produktene.
8. Kontraktsvurderinger: Gå grundig gjennom alle oppstartens kontrakter for å identifisere eventuelle risikofylte bestemmelser.
9. Juridisk due diligence: Se etter tidligere gründerproblemer, kapitaltabellproblemer, utsettelsesskjema-problemer, tidligere ansattes problemer osv. og også gjennomgå all oppstartens juridiske dokumentasjon. Disse dokumentene kan inkludere arbeidsavtaler, leverandørkontrakter, leieavtaler osv.
10. IP-due diligence: Sjekke for eventuelle problemer knyttet til immaterielle rettigheter.

Informasjonsanalyse

Når vi har samlet all viktig informasjon, tar investorlaget en nærmere titt. Eksperter innen ulike områder, som advokater, regnskapsførere og finansanalytikere, går gjennom informasjonen vi har samlet inn tidligere. De gransker alle dokumenter og intervjuer de involverte for å finne eventuelle advarsler. Noen eksempler på advarsler inkluderer:

• Eierskapsproblemer knyttet til IP: Hvis oppstarten ikke klart eier sin immaterielle eiendom, kan det være en betydelig risiko for investoren.
• Pågående søksmål: Hvis oppstarten er midt i en rettstvist, kan det bremse ned eller til og med stoppe avtalen helt.
• Eier sammensetning (capitalization table): Aksjeboken er en liste som viser hvem som eier hva i oppstarten. Hvis det eierforholdene er kompliserte og selskapet har mange eiere, kan dette påvirke investeringsbeslutningen negativt.
• Dårlige kontrakter: Tidligere avtaler som ikke er til fordel for oppstarten, kan være en bekymring for investorer.
• Utilstrekkelig ledelsesteam: Dersom investoren mener at oppstarten ikke har et solid ledelsesteam, kan de også velge å trekke seg tilbake.
• Utilstrekkelig økonomistyring: Investorer legger pengene sine i håp om å få noe tilbake. Hvis oppstarten ikke håndteres økonomisk godt, kan det påvirke hvor mye investoren får tilbake.
• Juridiske problemer: Låne- og garantiavtaler, franchisingavtaler og andre juridiske dokumenter har ofte betingelser som ikke alltid er bra for oppstarten. Disse betingelsene kan skape problemer for investorene.

Når informasjonen er nøye gransket, lager investorlaget en rapport som forklarer alt de har funnet og gir sine anbefalinger. Deretter vises denne rapporten for investorene, som bruker den til å ta den siste avgjørelsen.

Hva skjer etter due diligence?

Hele prosessen med grundig gjennomgang kan ta alt fra noen uker til flere måneder. Når gjennomgangen er ferdig, tar investoren avgjørelsen om de vil investere eller ikke i oppstarten. Hvis de velger å investere, vil de forhandle og skrive under på en avtale med oppstarten. Denne avtalen vil ha alle detaljene om investeringen, som hvor mye penger som blir investert, hvor stor del av oppstarten de får, og hva slags rettigheter og ansvar begge parter har.

Investoren kan også be om å justere noen av betingelsene i avtalen basert på det de har funnet ut under grundig gjennomgang. Dette kalles en reforhandling. Det skjer ikke så ofte, men det er ikke helt uvanlig.

Hvis investoren velger å ikke investere, pleier de å gi beskjed til oppstarten og returnere all konfidensiell informasjon de har fått. Deretter kan oppstarten forsøke å skaffe penger fra andre investorer.

Hva gründere bør ta vare på under due diligence-prosessene?

Det er noen ting gründere bør ha i bakhodet før, under og etter due diligence:

• Vær forberedt: Før møtet med investorer er det viktig for gründere å ha all relevant informasjon og dokumenter klare. Det er også lurt å være forberedt på å svare på alle spørsmål som investoren kan ha.
• Vær ærlig: Det er avgjørende å være ærlig med investorene under grundig gjennomgang. Hvis det er utfordringer med oppstarten, er det bedre å avsløre dem under denne prosessen enn å prøve å skjule dem.
• Vær responsiv: Under grundig gjennomgang vil investorenes team be om mye informasjon. Det er viktig å være rask med svar og levere informasjonen i tide.
• Hold oversikt over endringer: Hvis det skjer endringer i forretningsmodellen, ledelsesteamet eller økonomien til oppstarten, er det viktig å holde oversikt over dette og rapportere det til investoren.
• Få alt skriftlig: Alle avtaler mellom oppstarten og investoren bør bli satt skriftlig og signert av begge parter. Dette vil bidra til å unngå misforståelser senere.

Ofte stilte spørsmål

1. Hva er formålet med due diligence i oppstartsverdenen?

Due diligence i oppstartsverdenen har som mål å gi investorer en grundig forståelse av virksomheten før de investerer. Det involverer en grundig gjennomgang av økonomiske, juridiske og forretningsmessige aspekter for å identifisere potensielle risikoer og sikre en informert investeringsbeslutning.

2. Hvem er vanligvis involvert i due diligence-prosessen?

Due diligence utføres vanligvis av investorens team, inkludert advokater, regnskapsførere og finansanalytikere. I noen tilfeller kan investoren også hyre eksterne konsulenter for å bistå i prosessen. Oppstartens ledelsesteam spiller også en aktiv rolle ved å levere nødvendig informasjon og svare på spørsmål.

3. Når gjennomføres due diligence i løpet av investeringsprosessen?

Ideelt sett gjennomføres due diligence to ganger i løpet av investeringsprosessen – før signering av term sheet og deretter etterpå. Den første fasen, kjent som forretningsdue diligence, vurderer om oppstarten passer investorens kriterier. Den andre fasen, kjent som juridisk due diligence, utføres etter signering av term sheet for å verifisere oppstartens påstander.

4. Hva er noen vanlige røde flagg som kan oppdages under due diligence?

Under due diligence kan røde flagg inkludere problemer knyttet til immateriell eiendom, pågående juridiske tvister, utilstrekkelig ledelsesteam, dårlig økonomistyring, problemer med eiersammensetninger, ufordelaktige kontrakter og skatteproblemer. Disse indikerer potensielle risikoer for investoren.

5. Hvor lang tid tar vanligvis due diligence-prosessen?

Hele due diligence-prosessen kan variere fra noen uker til flere måneder, avhengig av kompleksiteten i oppstartens virksomhet og omfanget av informasjon som må gjennomgås. Prosessen er grundig for å sikre at investoren har all nødvendig informasjon for å ta en informert investeringsbeslutning.

Konklusjon:

Due diligence er en kritisk fase i investeringsprosessen som gir investorer muligheten til å forstå oppstarten på et grundig nivå. Gjennom nøye gjennomgang av økonomiske, juridiske og forretningsmessige elementer, kan investorer identifisere potensielle risikoer og ta informerte beslutninger. For oppstartene er det viktig å være forberedt, ærlige og responsive under denne prosessen for å bygge tillit og legge grunnlaget for vellykkede investeringsavtaler.